Ole Ivars fyller 45 år nå i 2009 og jubileumsplata kommer denne gangen i form av et album fylt med helt nyskrevne låter, og som bærer tittelen "Femten ferske". Dette er Ole Ivars sitt 32. studioalbum og som vanlig er det William Kristoffersen som har skrevet samtlige låter etter god gammel Ole Ivars-oppskrift.
Ole Ivars feiret nylig sitt 45 års jubileum ombord på Color Line sin båt mellom Oslo og Kiel, og som jubileumsplate denne gangen har de valgt å spille inn 15 nye låter framfor å gi ut enda ei samleplate, og det har nok vært et lurt trekk denne gangen. Som vanlig inneholder plata tekster om mange ulike temaer med både humor og alvor og litt fest og fyll innimellom, det sistnevnte kunne jeg gjerne vært foruten denne gangen. Denne gangen er det ølet som har fått sin egen hyllestlåt på plata, men dette er nok ikke av høydepunktene denne gangen. Jeg syns kvaliteten på låtene varierer noe denne gangen, alle er dessverre ikke like sterke som de pleier å være, men innimellom finner vi flere skikkelige perler, slik som de låtene jeg har beskrevet litt nærmere nedenfor. Det kan virke som William innimellom begynner å gå litt tom for gode melodier, men tekstene er det ingenting å si på, de holder like høy kvalitet som før, ihvertfall de aller fleste. Noen låter faller nok litt mer igjennom enn de andre, men de fleste er ganske ålreite både hva tekst og melodi angår og man kjenner fortsatt igjen Ole Ivars fra de tidligere platene som har kommet det siste tiåret. Tore Halvorsen synger fortsatt brorparten av låtene, men William synger også på et knippe låter i tillegg til at Arne Willy Foss og Bjørn Elvestad også denne gangen får boltre seg litt på instrumentene sine på et par spor.
Plata er som vanlig produsert av Morten Nyhus i Gjøvik Lydstudio og dermed har lyden og det tekniske blitt godt ivaretatt slik det alltid pleier når Ole Ivars produserer plater. Discodans på bygda, gamle låter fra 50 tallet og ting og tang som kan skje når man står i drosjekø er noen av temaene som blir luftet på plata denne gangen. Tilsammen 15 låter har fått plass på denne plata som tradisjon tro utgis på Tylden sin etikett.
Fra plata har jeg valgt ut følgende tre låter til ukens presentasjon:
I taxikø med paraply - En fin danselåt som handler om romantiske ting som kan skje når man står i taxikø og venter på skyss hjem etter en kveld på byen. En av de desidert sterkeste låtene på plata denne gangen.
Ingen låter swinger bedre - En låt som tar også tilbake til 50 og 60 tallet, og rent stilmessig så er det en låt som også tar oss litt tilbake til 80 tallets Ole Ivars, da jeg syns lyden og stilen på låten minner mye om slik Ole Ivars ofte låt på den tida. Også en av favorittlåtene mine på plata. På denne låten er det William Kristoffersen som er vokalist.
Chevrolet'n og kjerringa - En morsom og ganske treffende låt som omhandler ektefeller som kanskje ikke er like lette å holde styr på bestandig. Her er det også William som synger.
Ole Ivars har som vanlig lagt ned mye godt studioarbeid på denne plata, og William skriver som vanlig låter så blekket spruter, og selv om alle melodiene ikke faller like godt i smak hos undertegnede denne gangen så er han fortsatt dyktig til å skrive tekster og selvsagt finnes det mange gode melodier på plata denne gangen også, med mange fine harmonier og arrangementer. Ellers syns jeg det er låtene som William synger på som faller best i smak denne gangen, kanskje Ole Ivars burde la William og Tore synge omtrent halvparten av låtene neste gang, det kunne gjort det hele enda mer variert, og selv har jeg alltid likt den myke og litt ydmyke stemma til William, og har alltid hatt han som min store favoritt i bandet selv om Tore selvsagt er den som fronter bandet og som har publikum i sin hule hånd når han står på scena, det er et faktum man ikke kommer utenom. Foruten dette så syns jeg Ole Ivars fortsatt holder stand som et bra plateband, de tviholder på sitt kjente og tradisjonelle lydbilde og det er vel heller ingen grunn til å endre på noe som fungerer såpass bra hos det norske folk. Terningmessig vil jeg gi plata en 5'er denne gangen, selv om noen av låtene som nevnt faller litt mer igjennom på dette albumet, så syns jeg likevel at plata er såpass god og velprodusert at den absolutt fortjener 5. I tillegg må vi selvsagt huske å gratulere Ole Ivars med sine 45 første år, og en spesiell gratulasjon til Ole Ødegård og Arne Willy Foss som har vært med siden starten i 1964. Da gjenstår det bare å se om vi rekker å oppleve 50 års jubileet til Ole Ivars før de eventuelt pensjonerer seg...jeg tror mulighetene for det er temmelig store...
